Sov søtt i hundehimmelsenga
Til minne

A pets prayer

If it should be, that I grow frail and weak,
and pain should keep me from my sleep.
Then you must do what must be done,
for this, the last battle, can't be won.

You will be sad, I understand.
Don't let your grief then stay your hand.
For this day, more than the rest,
your love and friendship stand the test.

We've had so many happy years,
what is to come can hold no fears.
You'd not want me to suffer, so,
when the time comes, please let me go.

Take me where my needs they'll tend,
 only s
tay with me to the end.
And hold me firm and speak to me,
until my eyes no longer see.

I know in time you will see,
it is a kindness you do to me
Although my tail it`s last has waved,
from pain and suffering I've been saved.

Don't grieve it should be you,
who decides this thing to do.
We've been so close, we two, these years,
don't let your heart hold any tears.

Smile - because we walked together
for a long time.
                                                    -
Ukjent

Breihaugens IKAROS 15.08.1995- 03.09.2008. (AISA x NUCH NJCH Veståsens Nikar, oppdretter: Odd Arne Kristiansen, Bodø). Ikaros, vår første hund. Norsk grå elghund av beste sort. Han var bestandig veldig snill; nesten for snill. Han var redd vann fra hageslanger og høytrykksspylere og redd når det var storm ute eller når det raste snø fra taket. Nyttårsaften var heller ikke hans beste dag. Bortsett fra det, skydde han ikke noe. Han passet alltid på sine mennesker og sine katter og hjalp far og finne riktig mange elger. P.g.a. HD svak grad, ble han aldri brukt i avl. Han likte seg best hjemme i hagen hvor han hadde full oversikt over sitt rike. På bildet er han 12,5 år og han holdt seg i slik godt hold til den dagen han døde. Han ble aldri fortrolig med å være på utstilling, så han slapp unna med å delta på to. Salten Elghudklubb, Bodø, 23.11.1996: 2 AUK, 1 AK (dommer: Håvard Røkke). Salten Elghundklubb, Bodø, 31.05.1997: 1 AUK, 3 AUKK (dommer: Rolf Lundemann). Han var frisk til han ble 12 år. Da ble han preget av slitasje i høyre forlabb. Den siste tiden fikk han medisin for dette og levde godt med det. Men til slutt kom dagen da medisinen ikke virket og man ikke lenger kunne hindre ubehag og smerte. Da var det bare å begi seg ut på den tunge, siste kjøreturen til dyrlegen. Men vi hadde en fantastisk hund sammen med oss i 13 år og er svært takknemlig for det.